• Forfatter av bestselgeren Positively Fifth Street
  • Femteplass ved 2000 WSOP Main Event
  • Vinner av Peter Lisagor Award for sportsjournalistikk
  • For tiden i avslutningsfasen med Poker: The Story of America

Jim McManus was var absolutt rett mann på rett sted da han dekket 2000 World Series of Poker. Men hans suksess i Main Event var ikke et tilfelle av "Irsk flaks", det var basert på det faktum at han er en veldig god spiller. Han har spilt siden besteforeldrene lærte ham spillet i Bronx i 1960. Selv om han ble oppfostret i skyggen av Yankee Stadium kaller han seg selv en "Chicagoan". Han kunne ikke riste av seg sin hengivenhet ovenfor Yankees, men hadde likevel på seg en White Sox caps under bryllupet ved Beringsjøen i 1992. Han ville være sikker på at bruden Jennifer visste hva hun bega seg inn på.

Jim har publisert fire romaner, inkludert den Carl Sandburg premierte Going to the Sun, i tillegg til en novellesamling, to diktsamlinger og to fagbøker. Arbeidet hans har blitt dekket i New York Times, Los Angeles Times, Esquire, Harvard Magazine og i flere antologier.

Jim McManus

Våren 2000 dro Jim til Las Vegas for å dekke WSOP for Harper's. I utgangspunktet var oppgaven hans å skrive om den voksende suksessen blant kvinner under WSOP, samt mordet på Ted Binion, lenge vert for turneringen, og Benny Binion, sønn til grunnleggeren selv. Men McManus bestemte seg for ikke å være en passiv tilskuer i dramaet. Ved å bruke hele forskuddet fra Harper's, gikk han inn i en Main Event satellitt og slo ut ni andre spillere, deriblant Hasan Habib under heads-up, og fikk dermed en plass i den store turneringen. Om det var timene tilbragt med hjemmespill, tiden spilt mot en datamaskin eller begjæret etter å få en best mulig historie som førte frem, så klarte McManus å karre seg frem til finalebordet og tok hjem nesten $250K med sin femteplass. Hasan, mannen han slo i satellitten, ble nummer fire, og T.J. Cloutier, hvis grunnlag innen No-Limit Hold 'em Jim hadde lært utenat på vei til Las Vegas, ble nummer to da han tapte med samme A-Q som Jim tapt med da Hasan "spikret" en 4 på riveren.

Jims artikkel om eventen kom på forsiden av Harper's og i en antologi i The Best American Sports Writing 2001. Bokversjonen, Positively Fifth Street, ble en New York Times bestselger og kom på en andreplass på Amazon.com, slått bare av Harry Potter and the Order of the Phoenix. Time kalte Fifth Street "skribentens versjon av en royal flush," Men's Journal sa den var "forbløffende" og "vilt underholdende," mens New York Times tilførte "kunstferdig vevd," "oppstemt" og "spenningspakket som en grøsser." Under en anmeldelse for CardPlayer, kalte Daniel Negreanu den for et "mesterverk som burde figurere på alle pokerfans' bokhyller i mange år fremover."

Selv om Jim fortsatt er en fulltids skribent og deltids professor, er ikke hans suksess begrenset til denne ene turneringen. Han har siden kommet til to finalebord ved WSOP og har mer en et dusin pengeutbetalende avslutninger, inkludert en femteplass i 2006 National Heads-Up Poker Championship, hvor han tilslutt ble slått ut av Chris Ferguson, vinneren av den skjebnetunge WSOP Main Event i 2000.

Når han ikke arbeider med sin pokerhistorie, underviser i faget ved The School of the Art Institute of Chicago eller kjemper i liveturneringer, er Jim McManus å finne på lave og medium stakes spill på FullTiltPoker.com.